Du sitter ved et klissete blackjack-bord (den typen der den grønne filten er slitt ned til den grå baksiden nær sjetongbrettene) og har på et eller annet vis samlet opp et lite fjell av lave kort. En treer, en toer, en firer og enda en toer. Det er fire kort med en totalverdi på elleve. Håndflatene dine svetter fordi det å trekke et nytt kort føles som å gå på slakk line, men du signaliserer likevel til dealeren, og vedkommende skyver over et ess.
Fem kort. Totalverdi tolv.
I gamle dager, eller i det minste i den versjonen av spillet onkelen din sverget til på nittitallet, ville du akkurat ha vunnet. Det er den legendariske «5-Card Charlie».
Prøv å dra den i et kasino i dag. Dealeren vil bare stirre på deg med det tomme, ytterst høflige uttrykket de sparer til turister som prøver å splitte tiere, før de uten videre raker inn sjetongene dine med den lille plastspaden. Regelen tilsier at hvis en spiller trekker fem kort uten å gå over 21 («buste»), vinner de automatisk, uavhengig av dealerens hånd.
Høres det bakvendt ut? Det er fordi det, i våre dager, på en måte er det…
Matematikken
Blackjack-strategi er bygget rundt syltynne marginer. Å legge til en regel der enhver femkortshånd under 22 er en automatisk gevinst, hugger løs på husets fordel. Det kutter rundt 1,46 % av husets fordel, noe som kanskje ikke høres ut som en krise for en hobbyspiller, men som likevel utgjør en pengelekkasje for kasinoet.
Hvis kasinoene hadde beholdt denne regelen, ville folk brukt hele dagen på å kverne ut mikroskopiske innsatser, trukket på 16 mot dealerens sekser, slitt med valget ved hvert eneste trekk og drevet gulvpersonalet til vanvidd bare for å jakte på det femte kortet.
På den annen side er selve sannsynligheten for å få det til uansett elendig. Du har omtrent 1 til 50 sjanse for å klare å trekke fem kort uten å gå over. Som oftest vil du få det fjerde kortet, få panikk, fryse til, eller rett og slett buste på en hard 12. Det er en fristende gulrot som for det meste får spillere til å gjøre feil. De jager herligheten av en Charlie og ender opp med å kaste bort hender som absolutt kunne reddes, fordi de ble grådige etter en mikroskopisk sjanse.
Hvor regelen fortsatt lever
Du kan fortsatt finne den hvis du leter i de sære hjørnene av internett. Noen av de mer gammeldagse blackjack-plattformene inkluderer den som en artig funksjon for å tiltrekke seg spillere som er lei av standard Vegas-regler. Du vil også kunne se den i visse fysiske varianter som Spanish 21, selv om det da som regel er bygd inn et par ekstra haker for å sikre at huset får pengene sine tilbake et annet sted.
Det du ender opp med, er en regel som for det meste eksisterer i nostalgi og hjemmespill. Hvis du spiller med venner og noen tar med seg en filtmatte og en plastsko (kortholder), kan dere diktere akkurat de vilkårene dere vil. Du kan bestemme at en «6-Card Charlie» betaler trippelt, erklære at et par i toere vinner automatisk, forby å trekke på myk 17, eller tvinge taperen til å betale for neste runde med pizza. I den kommersielle verdenen er 5-Card Charlie i praksis utdødd fordi matematikken rett og slett skader huset for mye. Hvis et bord tilbyr det i dag, bør du sjekke utbetalingen for en vanlig blackjack. De har nesten garantert senket den fra 3:2 til 6:5, eller justert dealer-reglene slik at de får «push» (uavgjort) på 22, noe som fullstendig nøytraliserer enhver fordel du trodde du fikk.
